LIVSHJELP – HYRDEN OG SAUENE

Andakt av Jan Rettedal, del 2

2. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.

Her satt han i det trange portrommet og ”holdt nattevakt over sin hjord”. Men han satt ikke uvirksom. For å holde seg våken snakket han halvhøyt med sauene eller resiterte tekster, eller han nynnet og sang. Slik lærte også sauene hans stemme å kjenne. Eller han trakk opp et instrument fra sin lille skulderveske, en fløyte eller en liten munn- eller håndharpe, og underholdt seg selv og flokken med vakre toner.

Når mennesker blir frelst i våre sammenhenger er det vanlig å stå klar med en ”aktivitetsplan” av ulike arbeidsoppgaver til dem. Det gjør ikke hyrden. Det bør vi lære av. Han begynner i en annen ende. Han begynner med deres behov. Når han leder flokken ut av kveen, så er han mest opptatt av å gi dem mat, drikke og hvile. Han lar dem først få spise seg mette.

Sau

Han lar meg ligge i grønne enger. Og disse fantes ikke over alt som i vårt land. ”Store deler av landskapet i israellitiske landområder var steinete beiteland”, skriver biskop emeritus Olav Skjevesland i en tekstkommentar til Joh 10:1ff (Dagen, 17.04.2015). Dette gjorde det krevende for alt dyrehold i store deler av landet, men spesielt for sauehold som krevde store areal, så ”gjeterens jobb var å finne beitesteder (…)”, skriver han videre. Og siden sauene lett ”går seg fast” når de har gresset ned en eng, og ikke finner nye beitefelt, så er de avhengige av en gjeter som kan lede dem til et nytt sted – slik Herren lover i hyrdekapitlet i profeten Esekiels bok: På en god beitemark vil jeg la dem beite; på Israels høye fjell skal deres havnegang være. Der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren. (Esek 34:14-15)

Han lar meg ligge i grønne enger, står det i vår norske oversettelse, men dette uttrykket er mye sterkere på originalspråket. Egentlig ligger det i det hebraiske uttrykket at han må legge til rette for og jobbe ganske aktivt for å få sauene og enda mer lammene til å legge seg ned og hvile. For det var ingen enkel sak. De er nemlig fulle av virketrang – ikke helt ulikt oss. Den må lære seg å hvile. Heller ikke det helt ulikt oss. Tre kriterier må være oppfylt for å få en sau til å legge seg ned og roe seg: den må være mett, den må være trygg og ingen parasitter må plage den. En engelsk oversettelse treffer ganske bra den opprinnelige tanken; der står det: ”He makes me lie down” (= han får meg til å legge meg ned). Slik må også vår hyrde lære oss å hvile før vi arbeider – ikke omvendt.

Han leder meg til hvilens vann, står det videre. Også dette uttrykket fokuserer på hvile. Det er som om Herren vil ”gni det inn” at det begynner ikke med å gjøre i hans følge, men med å være, det starter ikke med å yte, men med å nyte. Hvilens vann kan bety to ulike ting. Enten kan det oversettes med ”vann der jeg finner hvile”, og sikter da til et sted der sauen kan slappe av, drikke og beite og innhente seg igjen etter en strabasiøs vandring. Vann er mangelvare i disse tørre områdene av verden, spesielt drikkevann, men er desto viktigere for de som skal leve der. Og en ren vannkilde var gull verd for en saueflokk! Slik blir uttrykket et fantastisk bilde på samfunnet med Jesus (jf Marias gode valg i slutten av Luk 10).

Men ”hvilens vann” kan også bety en elv eller et stryk som er ’temmet’, demmet opp, og ledet inn i et avlukke, en rolig kulp, slik at sauen kan ledes dit for å drikke. For saken er den at du aldri får sauer til å gå uti strie og kraftige strømmer for å drikke. Og minst av alt hvis det er stryk eller fosser i nærheten. De er for fryktsomme til det. Da har vi en flott parallell til ham som temmer den viltre Åndens elv slik at vi tør å søke uti den for å dekke vår tørst.