LIVSHJELP – HYRDEN OG SAUENE

Andakt av Jan Rettedal. Siste del, del 5 og 6

5. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.

   Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Villdyrene våger seg ikke innpå saueflokken når hyrden samler den omkring det sprakende kveldsbålet inne i nattekveen. Sauene kan høres når de uler i det fjerne, og de kan både ses og høres når de lusker omkring like utenfor og snerrer med kjeften mens sauene og lammene får fór og vann før de legger seg til ro for natten. Hyrden dekker i sannhet bord for dem like for deres fienders øyne.

   Men misjonær Aud Bull-Hansen gjør oppmerksom på et annet og ukjent aspekt her. Mens vi i vår del av verden har jordrotter, markmus og andre skadedyr i bakken, så sliter de med et annet og større problem i den tørre og porøse jorda hvor disse sauene skal beite – spesielt sør i landet, nemlig giftige planter og ormer i tillegg til skorpioner. Hun skriver i boka si ”Den Gode Hyrde” (1988):

   ”Hyrden går i forvegen og leter etter mat. Han er alltid på vakt og gransker beitemarken nøye. Han vet at også i det fine, grønne gresset kan sauenes fiender skjule seg. Giftige planter vokser innimellom det gode, næringsrike gresset iblant. Med sitt våkne blikk vil hyrden snart oppdage disse. Han rykker dem opp og luker nøye hele marken, før han slipper sauene inn på området. (…) Noen av sauenes fiender holder til under jorden. Disse er små, giftige ormer. De kommer ut av de små hullene sine, biter sauene i nesen og forgifter dem så de dør. Så snart hyrden oppdager hullene til disse ormene i jorden, stanser han flokken utenfor det infiserte området. Deretter gransker han marken nøye, tar flasken sin med svinefett og tømmer i sirkel rundt hvert eneste hull han kan finne. Med sitt våkne blikk undersøker han nøye hele marken, før han slipper sauene inn. Når ormene kryper ut av hullene sine, kan ikke den glatte kroppen komme over den fete oljen. De tvinges til å gå under jorden igjen. Sauene kan da gresse i fred. Kommer de i nærheten av ormehullene, får lukten av grisefettet dem til å vende seg bort. Sauene liker ikke lukten av grisefett. Deres fiender er nå fanger under jorden.” (s 41-42)

    Når det står ”Du salver mitt hode med olje”, henspiller det sannsynligvis til den praksis at hyrdene kunne legge et ”varmeskjold” på hodet til dyrene når sola var som mest intens, en salve for å beskytte dem mot solstikk. Nesten som når vi blokkerer oss med høy solfaktorkrem. Salven fungerte også som sårsalve og beskyttelse mot innsekter. Som Jan Bygstad skriver: ”Oljen på hodet sikter til at sauen ofte kunne være ille plaget av parasitter som særlig satte seg i skinnet på hodet. Sauer som er plaget med dette, vil aldri kunne legge seg ned og hvile, og vil derfor avmagres og bli syke. En brukte derfor en bestemt olje både for å lindre plagene og drepe parasittene.” (Dagen, 13.03.2008)

    Mitt beger flyter over” er nok en poetisk beskrivelse av den gode hyrde som alltid fyller opp mattrauene inne i kveen og jevnlig etterfyller dem slik at de ikke går tomme. Sauen får ikke bare nok, men mer enn nok. Det flyter over. For igjen å sitere Jan Bygstad: ”Ikke bare får han alt han trenger, men ’langt utover’ (Ef 3:20: jf ordet om overflod i Joh 10:10b; 2 Kor 9:8).”

6. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.

   Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager. Her er det sannsynlig at David har forlatt hyrdebildet, men også tanken i dette verset kan overføres til samspillet mellom hyrde og sau uten å presses. I de nyere norske oversettelsene står det ”skal følge meg” (med unntak av Norsk Bibel, 1988) og i den engelske King James-bibelen heter det ”Surely goodness and mercy shall follow me all the days of my life”. (Noen oversettelser har ”love” som alternativ til ”mercy”.) Men ”følge” (”follow”) er for svakt, for ordet som brukes går mer i retning av å følge etter, slå følge, ja, egentlig, fotfølge eller rett og slett forfølge – altså ”etterjage”, som det treffende står i Norsk Bibel. Det gir en mye sterkere forståelse av ”Guds godhet og miskunnhet” som ikke bare er noe vi kan strekke oss mot, men som oppsøker oss. Altså får denne viktige nyansen i oversettelsen fram det sentrale faktum at det ikke er vi (sauene), men Herren (hyrden) som har initiativet til godheten og nåden som ”rammer” oss.

   Og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider. Herrens hus kan både bety hans hus her på jord, det vil si menigheten (som for sauen er hos sin eier), og det kan bety Herrens hus forstått som de evige boliger. Sannsynligvis skal begge betydninger klinge med her. Og når det står ”gjennom lange tider”, så er det egentlig å forstå som alltid, eller fra tid til tid, som det egentlig står, det vil si for evig.

Konklusjon: Jeg mangler virkelig ingen ting når Herren er og forblir min hyrde!

Skjermbilde 2018-06-15 kl. 15.14.11

SANG: The Lord is my Shepherd

The Lord’s my Shepherd, I’ll not want,

He makes me lie in pastures green.

He leads me by the still, still waters,

His goodness will lead me home.



And I will trust in You alone.

And I will trust in You alone,

For Your endless mercy follows me.

Your goodness will lead me home. 



He guides my ways in righteousness,

And He anoints my head with oil.

And my cup it overflows with joy,

I feast on His pure delights.



And though I walk the darkest path,

I will not fear the evil one,

For You are with me, and Your rod and staff

Are the comfort I need to know.