Vi starter det nye kalenderåret i den mørkeste og kaldeste tida med forventning mot de lysere dagene vi vet skal komme
. Når det nye kirkeåret starter her vi er i dag på første søndag i advent, er vi i de mørkeste og korteste dagene i året
. Ikke rart vi da tenner lys og slik gjør en motbevegelse til mørket
. Ved å tenne en liten lysflamme når det er mørkt, skaper vi en protest mot mørket: vi tvinger det bort.
Adventus er latin og betyr «komme» eller «ankomst»: Vi feirer frelseskongens ankomst: Han som Gud en gang i gammel tid hadde lovet sitt folk at skulle komme. (Advent er også ventetid: Vi venter på kongen Jesus som skal komme.) Vi leser ett løfte i Sakarja «Bryt ut i jubel datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole.» Det er kongen som kommer med frelse som blir født i jula.
Dagens prekentekst er hentet fra Lukas 4, 16-22a, der hovedfokuset er Jesu programtale
. Dette er muligens i begynnelsen av Jesu virke, men hvis vi forutsetter at Matteus 13 og Markus 6 omhandler samme hendelse, skjer dette etter at Jesus har virket i Galilea en god stund allerede
– Injectable alprostadilshould be performed by a physician knowledgeable in male viagra kaufen berlin.
acknowledge the problem in routine office settings,options applicable to his clinical condition and the related viagra generic.
difficulty due to medication or common changes in erectileprimary sexual partner early in the therapeutic process. cialis otc usa.
. Når Jesus leser teksten fra Jesaja, er det neppe en tilfeldig tekst han leser fra. Det er en nøye utvalgt tekst som peker på hans kommende virke. Han leste fra profeten Jesajas bok om det som var hans oppgave nå som han var kommet til jord og skulle begynne på sitt virke. Når vi slår opp i Jesaja, finner vi ut at Jesus kutter siste del av sluttsetningen, den delen av profetien som handler om dom. Det at han tar et bevisst valg og kutter den setningen, kan virke som at han er bevisst sin oppgave på jorden: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse» som vi leser litt senere i Lukasevangeliet (Luk 9, 56). Jesus er ikke kommet for å dømme mennesker, men for å tilby hver og én valget om evig liv. Han ønsker å se mennesker frelst slik at alle kan ta del i det evige riket. Og hva passer vel bedre på kirkeårets første søndag enn å prøve å forstå hvorfor Jesus lot seg føde som et lite menneskebarn og komme til jord?
Jesus sier selv han er kommet for å forkynne evangeliet til fattige. Et godt budskap er vel noe alle har behov for en gang iblant, men hva var så spesielt med dette budskapet? Jesus kom til jord som gudesønn og er også i dag Guds sønn som kommer med frelse som en gave til oss hver dag. Jesus ønsker å se mennesker frelst, og uten at han kom til jord er dette umulig. I synagogen i Nasaret står Jesus nå fram og forteller hva han vil gjøre i tiden fremover: Han vil sette fanger og undertrykte fri, han vil gi blinde synet og han vil rope ut et nådens år for Herren. Hva betyr det? Hva betydde det da, og hva betyr det for oss i dag?
En som er blind er avhengig av hjelpemidler for å kunne leve et normalt liv som et gjennomsnittlig menneske ikke kan. Han har behov for at noen veileder han i hvordan han skal leve uten syn, hjelpe han til å finne fram og hverdagslige gjøremål som en som har syn fint klarer på egen hånd. Uten et sosialt fellesskap havner den blinde utenfor samfunnet. Fattige mennesker var også avhengig av hjelp fra andre. Den som ikke har noe, har heller ikke mulighet til å få noe uten hjelp fra andre. Men hvem ønsket vel å hjelpe syndere?
En spedalsk, blind eller lam ble sett på som uren. Øversteprestene og Rådet mente disse funksjonshemmingene var straff fra Gud pga synd. Da var det ingen mennesker som ønsket å hjelpe disse fordi de selv var redd for å bli smittet av urenhet.
Men her gjør Jesus en stor forskjell! Han oppsøker syndere, svake og fattige
. Han gjør det motsatte av alle andre når han viser medlidenhet og omsorg for disse menneskene. Det var jo det vi leste i dagens tekst! JESUS KOM FOR Å SETTE DE UNDERTRYKTE FRI. Jesus kunne sette disse fri fordi han hadde Herrens Ånd over seg. Han var hellig fordi han var og ER Guds Sønn. Med dette følger nettopp at han har makt over alle åndskrefter og derfor mulighet til å sette mennesker fri fra sin sykdom eller synd.
Mange vil nok stille spørsmål om hvorfor ikke alle mennesker da er satt fri fra sin plage, men siden det er et såpass stort spørsmål har jeg valgt å ikke si noe om det i dag.
V. 21-22: Jesus begynner undervisningen med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Reaksjonen til hans preken i synagogen denne dagen er at han får ros fra forsamlingen og som det står undrer de seg over «de nådeord som kom fra hans munn»
. Reaksjonen er forståelig når vi hørte hva Jesus forkynte: Fanger skal få frihet, blinde få synet, undertrykte få oppreisning! Dessuten lover han et nådens år fra Herren! Budskapet i Jesu tale er jo rett og slett fantastisk! Likevel så aner vi en undertone blant rådsmennene og øversteprestene i forsamlingen. Hvordan denne undertonen utarter seg ser vi når vi går mot påsketider.
Men er dette budskapet så relevant for oss i dag? Er det han tilbyr meg relevant? Jeg og du er verken fattig, fange, blind eller undertrykt. Jesu programtale er i så forstand ikke relevant for meg. Men forsamlingen i Nasaret kan gi oss en nyttig påminnelse ved inngangen til et nytt kirkeår: Det handler om å få det rette synet på vår tilstand og stilling innfor Gud. Og hvis vårt syn blir korrigert ut fra skriften, vil også min forventning til Jesus bli radikalt korrigert:
Derfor stirrer jeg spent på Jesus og tar det til mitt hjerte når han sier: I dag er dette skriftord blitt oppfylt for deg mens du hørte på!
Amen!
(Siste avsnitt er hentet etter inspirasjon fra Per Larsen: http://www.israelsmisjonen.no/_service/316/download/id/364333/name/2017.12.03+-+1.+s%C3%B8ndag+i+adventstiden.pdf )