Tenk hvilken glede vi får ha, vi som står sammen i troen på Jesus! Tenk, han vet hva vi trenger før vi ber

. Han gir oss sin nåde – helt gratis, i den forstand at vi ikke trenger å betale noe

. Han lar oss vandre i ferdiglagte gjerninger, så vi kan rette blikket mot målet, den himmelske evighet med han

.

Vi skal få lov til å glemme det som ligger foran, men ta med oss de gode minnene, og strekke oss etter det som venter der framme sammen med Jesus Kristus. Der skal vi få se våre kjære igjen og glede oss sammen med dem. Men på veien dit har vi og fått noen utrolige løfter og oppfordringer

. Vi får lov til å minne Gud på sine løfter til oss i det vi ber til Ham. Vi får takke og lovprise han som gjør at vi i evigheten kan få den seierskransen vi er lovet
. Vi kan legge bekymringer fra oss, og komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Like etter oppfordringen om å glede oss i Herren som vi leser det i filliperbrevet, får vi et løfte om at Guds fred skal bevare våre hjerter og tanker i Kristus Jesus
. Ja, Gud vil at vi skal høre han til.

Gud har omsorg for oss, selv om det kan se mørkt ut i livet på jorda

. Folk spør seg gjerne om hvordan vi kan tro på en god Gud når det skjer så mye vondt i verden. Men det er ikke Gud som har sviktet, det er mennesket. Mennesker som vil sette seg selv høyt og få ære.  Det er da det går galt og det er da det er så viktig å bli minnet på at det ikke er vi som skal bære verden, men at vi må la Jesus bære oss – slik at vi hele tiden kan strekke oss etter Han som er større enn oss.

Når Paulus vider skriver «Alt makter jeg i han som gjør meg sterk» viser det oss at han har det rette fokusett. Paulus vet at han ikke kan forkynne ordet og stå imot trengslene uten kraft og støtte fra Herren. Han kunne like gjerne latt være å ta de tre misjonsreisene han gjorde, men han kjente på kallet fra Herren og dro. Dro ut til ukjente land for å vitne om Herren, men i kjærlighet til folket reiste han. Ikke for å få noe igjen, men for å få og få se frukter av at evangeliet om Jesu frelsende nåde ble forkynt. Å få se at mennesker fant frelse og liv ved Jesu død.

Det har gått førti dager siden Jesus gikk ut av graven etter korsfestelsen
. Nå har han levd på jorda som et menneske og lært sine disipler og etterfølgere om Guds rike og veien man må holde seg på for å komme dit
. Jesus har fortalt lignelser for å gi folket et bilde av hvem han er, Guds Sønn, og hvem Gud er
. Der Gud har presentert seg som «Jeg Er», har Jesus presentert seg som hvem han er med sju ulike tegn, som vi kan lese om i Johannesevangeliet. Det er tegn som bekrefter Jesu guddommelighet, sammen med alle de andre tegnene vi kan lese om i de andre evangeliene i tilegg til de som ikke er blitt skrevet ned.

Med det første tegnet Jesus gjør, viser han sin makt over naturen. Han gjør vann til vin i bryllupet i Kana, og redder slik bryllupsfesten til en venn. Jesus vil gi oss det vi trenger (Joh 2, 1-11).

I det andre tegnet viser Jesus makt til å heve seg over tid og sted da han helbreder en fars sønn som er i Kapernaum, men Jesus selv er i Kana. Jesus trenger ikke å være fysisk til stede. Han ser oss og hjelper oss der vi er (Joh 4, 46-54).

I det tredje tegnet ser vi jødenes vantro på Jesus fordi han helbreder en lam mann på sabbaten. At mannen bryter budet om å holde sabbaten hellig ved å børe båren sin, gjør at jødene fokuserer mer på faktumet av at han bærer den, enn at mannen er blitt helbredet. Jødenes tradisjon og tanker hindret dem fra og tro på de klare tegnene av Jesus. Har vi så sterke tradisjoner eller tanker som hindrer oss i vår Gudstro? (Joh 5,8)

Som neste tegn, mettet Jesus fem tusen mennesker ved hjelp av fem brød og to fisker. Han viser at bare Gud kan skape ut av nesten ingenting. Nå ville menneskene ha han til konge fordi han kunne gi dem det de trengte i verden. De tenkte ikke på den åndelige maten de behøver (Joh 6, 1-15).

Det femte tegnet viser oss Jesus fullstendige kontroll over naturen; han kontrollerer vinden som er over vannet og strømmene i vannet under han. Jesus går på vannet og viser disiplene at han har kontroll, selv om det ser ut til å bli storm. Setter vi vår tillit til Jesus når vi har uro i våre liv? (Joh 6, 16-21)

Jesu sjette tegn fokuserer på hvordan vi tar imot Jesus i livene våre: Han som ble helbredet fra å være blind, hadde en sterk tro satt ut i livet ved å vitne da han så og trodde de tegnene Jesus gjorde. Fariseerne svarer derimot på tegnet med å kaste ut mannen som de mente var blind fordi hans foreldre hadde syndet. De som hadde øyne til å se med var åndelig blinde, men hvordan står det til med oss på dette punktet? Lar vi, som fariseerne, forkynnelsen overskygge Bibelen? (Joh 9, 38)

Det sjuende tegnet kommer som et utropstegn og understreker virkelig Jesu allmakt! Jesus vekker opp Lasarus fra de døde etter at han hadde ligget begravd i fire dager. Det ble gjort ved tre enkle ord: «Lasarus, kom ut!» Dette siste tegnet var det største: Jesus viste sin makt over graven og pekte fram mot sin egen oppstandelse. Selv ikke døden kunne binde han, for han var i sannhet Gud (Joh 11, 1-14).

I morgen er det Kristi himmelfartsdag. Den dagen da Jesus, som det aller første menneske ble tatt opp til himmelen. Uten at han ble tatt opp, kunne heller ikke vi ta del i det evige Guds rike som han har forkynt oss. Men siden vi nå tilhører han, skal vi få gå Guds rike i møte med våre liv. Her og nå på jorden, men også i evigheten som ligger foran oss.

Himmelfarten er en konsekvens av oppstandelsen, og i én forstand oppfyller den påsketiden. Jesu ord i Matteusevangeliet fullbyrdes; «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden». Etter at Jesus har oppstått påskedag skiller han seg fra oss igjen og vi skulle trodd det førte til stor sorg blant disiplene, men tvert imot leser vi at «de vendte tilbake til Jerusalem med stor glede». Det var ikke for å forlate oss at han ble tatt opp til himmelen, det var for at vi skal få hele evigheten sammen med han. Han som vil oss så godt som ingen kan fatte. Himmelfarten var kronen på verket for Jesu gjerning på jorden.

Himmelfarten innebærer at et menneske, en av vår slekt, nå sitter ved Faderens høyre side. Det er noe helt nytt og enestående som skjer
. Kristi himmelfartsdag er en feiring av dagen da himmelens dører åpnes for menneskeheten. Jesus lar ikke sin menneskelighet bli igjen på jorden. Derfor kan vi sammen med Paulus si: «I Kristus Jesus har Gud satt oss i himmelen med han.» (Lukas 1,58)

(Skrevet med inspirasjon fra Studiebibelen Ressurs og Peter Halldorfs bok Hellig år.)

En dag når Jesus ligger til bords hjemme hos Simon, møter en kvinne Jesus

. Johannes- og Matteusevangeliet omtaler kvinnen som Maria, når hun vasket og salvet Jesus føtter, i Markusevangeliet omtales hun som en kvinne. Kvinnen har en krukke med nardussalve, en salve fra India som var veldig kostbar
. Hvis du var en disippel i følge med Jesus, eller en annen som var til stede, ville du trolig tenkt at dette var en rik og velstående kvinne som eide så mye av denne salven
. Hun kunne tjene store penger ved å selge den

. Men istedet gjør kvinnen det uforventede: Hun knuser krokken og heller innholdet over hodet på Jesus
. Hennes fortid, nåtid og fremtid som var i den krukken ble slik «sløst ut» på Jesus
. Hvordan kunne hun gjøre dette!

I Matteus 14,5 kommer det fram at denne salven hadde en verdi på over 300 denarer. En verdi som tilsa en årslønn på den tiden. Da skjønner vi godt at det blir litt liv og røre rundt det som skjer ved bordet.

Men kvinnen gjør mer enn å sløse bort sin rikdom; Hun salver Jesus for hans gravferd.

På dette tidspunktet tror jeg ikke hun selv egentlig skjønte hva hun gjorde. Hvis hun noen gang gjorde det, tror jeg ikke hun forsto det før etter Jesu død
. Og kanskje ikke da engang

.

Kanskje var dette et bilde på det som skulle skje da Jesus døde på korset for vår skyld og slik utøste sitt blod på oss, det blodet vi tar del i ved nattverden?

Jesus kaller oss til å gjøre det samme: å gi våre liv over til Han. Ved nattverden tar vi del i Jesu liv ved å ta imot Hans blod og Hans legeme. Han ble knust og uttømt på samme måte som kvinnen knuste krukken, for at vi skulle få ta imot hans rike nåde. Han ga oss alt, hele sitt liv ga han for vår skyld. Skulle ikke vi også gjøre dette for han?

Guds velsignelse videre i påsketiden!

Vi har hatt besøk av John-Arne Gladsø som i tillegg til å være Tilsynsmann i Nordre tilsynsområde, er ansatt i en 50% stilling som pastor i Steinkjer Frikirke

. Søndag forkynte han Guds ord til oss med tema «Veien med Jesus, Veien til Gud»
. Et inspirerende tema om å være trygg på veien med Jesus. Han brukte mange fine illustrasjoner i prekenen sin, og vi sitter igjen fylt av Guds ord på veien videre sammen med Gud.

John-Arne var blant annet innom veikryss i prekenen.

I forbindelse med besøket ble det også avholdt menighetsmøte etter gudstjenesten. Her var det godt å høre hva menigheten synes om gudstjenestene og menigheten på godt og vondt

. Mitt inntrykk er at Sortland menighet er en god menighet å tilhøre. Undertegnende sier som på menighetsmøte: Takk for tilliten!

Takk for besøket, og Guds velsignelse videre i tjenesten, John-Arne!

Beste hilsner, Sigrun-Olise

Jan Rettedal er fra nyttår ansatt i vår menighet på Sortland i en 15% stilling og 30% i Øksnes

. Jan er ansatt i Den evangelisk lutherske frikirke som menighetsveileder på Frikirketorget, kommer fra Ganddal utenfor Stavanger og er bosatt i Fyllingsdalen utenfor Bergen

.

Denne helgen var han på sitt første besøk i ansettelsesperioden og hadde en inspirerende forkynnelse om livsvalg både på fredagssamlingen og på søndagens gudstjeneste. På søndagen talte han over Josva kapittel 24, om Israelsfolket som er sikker i sin sak om å følge Herren og det valget de tok for generasjoner i ettertiden og fram til i dag

. Jeg ber om at flere må ta dette livgivende valget!

Vi gleder oss til framtidige besøk og ønsker deg hjertelig velkommen til vår menighet!

  Søndagens gudstjeneste ble holdt i bedehuset på Strand

Søndagens Gudstjeneste, den 29.januar, blir flyttet til Bedehuset på Strand
. Jan Rettedal er på besøk og vil tale om valg ut i fra Josva kap

. 24.

«Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor

. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»

Skjermbilde fra Google maps; Strand bedehus

Hjertelig velkommen til fellesskap med Guds ord i sentrum!

Tre lys er tent i våre adventskranser og vi nærmer oss fjerde søndag i advent

. Jeg vil takke for høsten som har gått og fine måneder hvor jeg har vært så heldig å få bli kjent med dere i Sortland Frikirke
. Dere har vist meg hjerterom og ønsket meg varmt velkommen inn i menigheten

. Det setter jeg stor pris på

. Det har vært en glede å bli kjent med dere, og jeg gleder meg til fortsettelsen

.

I skrivende stund sitter jeg på hurtigruten M/S Finnmarken på hjemreise for julen.  Jeg er takknemlig for at jeg for komme hjem til jul og være med familien, men ser fram til det nye året og få å se hva det fører med seg oppe i Sortland
.

Julen er tid for ro og ettertanke. Tid med familien, gode venner og  ikke minst en tid med mye god julemat og gaver. Det er en tid vi skal tilbringe med de vi har rundt oss. Familien finner sammen i julen og feirer tiden sammen. Julen er blitt til så mye at det julen handler om holder på å forsvinne i det samfunnet vi lever i. Må vi som holder fast på det budskapet Bibelen forkynner oss også holde fast på det julen handler om: Frelseren som ble menneske og levde midt i blant folkene på jord
. Han skal komme igjen for å dømme, og da er det ikke nok med oss selv. Heldigvis skal vi da få peke på Jesus som er vår himmelbillett! 

Når korset blir fjernet fra kirkerommet for at det virker støtende på de som kommer til oss, så la oss sammen ta det opp igjen og hver dag fornekte oss selv og følge Herren som frelste oss, så at vi kan være vitner for Jesu navn skyld. Vi er ikke lovet et enkelt liv her på jorden, men et liv i kamp og offer, et liv hvor vi setter oss selv til siden og løfter blikkene våre opp mot Han som er troens opphavsmann og fullender. La oss huske dette budskapet de siste dagene i advent, i julehøytiden og inn i det nye året. La oss stå sammen og vitne om frelsen vi har fått del i, og la Guds ord bli skrevet inn i våre hjerter til evig tid.

«For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans komgerike.» (Jes 9, 6-7a).

.

.

.

Med ønske om en velsignet julehøytid og Guds fred for tiden framover,

Sigrun-Olise