Forfatterarkiv: Sigrun-Olise Vågø

1.søndag i advent

Vi starter det nye kalenderåret i den mørkeste og kaldeste tida med forventning mot de lysere dagene vi vet skal komme. Når det nye kirkeåret starter her vi er i dag på første søndag i advent, er vi i de mørkeste og korteste dagene i året. Ikke rart vi da tenner lys og slik gjør en motbevegelse til mørket. Ved å tenne en liten lysflamme når det er mørkt, skaper vi en protest mot mørket: vi tvinger det bort.

Adventus er latin og betyr «komme» eller «ankomst»: Vi feirer frelseskongens ankomst: Han som Gud en gang i gammel tid hadde lovet sitt folk at skulle komme. (Advent er også ventetid: Vi venter på kongen Jesus som skal komme.) Vi leser ett løfte i Sakarja «Bryt ut i jubel datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole.» Det er kongen som kommer med frelse som blir født i jula.

Dagens prekentekst er hentet fra Lukas 4, 16-22a, der hovedfokuset er Jesu programtale. Dette er muligens i begynnelsen av Jesu virke, men hvis vi forutsetter at Matteus 13 og Markus 6 omhandler samme hendelse, skjer dette etter at Jesus har virket i Galilea en god stund allerede. Når Jesus leser teksten fra Jesaja, er det neppe en tilfeldig tekst han leser fra. Det er en nøye utvalgt tekst som peker på hans kommende virke. Han leste fra profeten Jesajas bok om det som var hans oppgave nå som han var kommet til jord og skulle begynne på sitt virke. Når vi slår opp i Jesaja, finner vi ut at Jesus kutter siste del av sluttsetningen, den delen av profetien som handler om dom. Det at han tar et bevisst valg og kutter den setningen, kan virke som at han er bevisst sin oppgave på jorden: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse» som vi leser litt senere i Lukasevangeliet (Luk 9, 56). Jesus er ikke kommet for å dømme mennesker, men for å tilby hver og én valget om evig liv. Han ønsker å se mennesker frelst slik at alle kan ta del i det evige riket. Og hva passer vel bedre på kirkeårets første søndag enn å prøve å forstå hvorfor Jesus lot seg føde som et lite menneskebarn og komme til jord?

Jesus sier selv han er kommet for å forkynne evangeliet til fattige. Et godt budskap er vel noe alle har behov for en gang iblant, men hva var så spesielt med dette budskapet? Jesus kom til jord som gudesønn og er også i dag Guds sønn som kommer med frelse som en gave til oss hver dag. Jesus ønsker å se mennesker frelst, og uten at han kom til jord er dette umulig. I synagogen i Nasaret står Jesus nå fram og forteller hva han vil gjøre i tiden fremover: Han vil sette fanger og undertrykte fri, han vil gi blinde synet og han vil rope ut et nådens år for Herren. Hva betyr det? Hva betydde det da, og hva betyr det for oss i dag?

En som er blind er avhengig av hjelpemidler for å kunne leve et normalt liv som et gjennomsnittlig menneske ikke kan. Han har behov for at noen veileder han i hvordan han skal leve uten syn, hjelpe han til å finne fram og hverdagslige gjøremål som en som har syn fint klarer på egen hånd. Uten et sosialt fellesskap havner den blinde utenfor samfunnet. Fattige mennesker var også avhengig av hjelp fra andre. Den som ikke har noe, har heller ikke mulighet til å få noe uten hjelp fra andre. Men hvem ønsket vel å hjelpe syndere?

En spedalsk, blind eller lam ble sett på som uren. Øversteprestene og Rådet mente disse funksjonshemmingene var straff fra Gud pga synd. Da var det ingen mennesker som ønsket å hjelpe disse fordi de selv var redd for å bli smittet av urenhet.

Men her gjør Jesus en stor forskjell! Han oppsøker syndere, svake og fattige. Han gjør det motsatte av alle andre når han viser medlidenhet og omsorg for disse menneskene. Det var jo det vi leste i dagens tekst! JESUS KOM FOR Å SETTE DE UNDERTRYKTE FRI. Jesus kunne sette disse fri fordi han hadde Herrens Ånd over seg. Han var hellig fordi han var og ER Guds Sønn. Med dette følger nettopp at han har makt over alle åndskrefter og derfor mulighet til å sette mennesker fri fra sin sykdom eller synd.

Mange vil nok stille spørsmål om hvorfor ikke alle mennesker da er satt fri fra sin plage, men siden det er et såpass stort spørsmål har jeg valgt å ikke si noe om det i dag.

V. 21-22: Jesus begynner undervisningen med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Reaksjonen til hans preken i synagogen denne dagen er at han får ros fra forsamlingen og som det står undrer de seg over «de nådeord som kom fra hans munn». Reaksjonen er forståelig når vi hørte hva Jesus forkynte: Fanger skal få frihet, blinde få synet, undertrykte få oppreisning! Dessuten lover han et nådens år fra Herren! Budskapet i Jesu tale er jo rett og slett fantastisk! Likevel så aner vi en undertone blant rådsmennene og øversteprestene i forsamlingen. Hvordan denne undertonen utarter seg ser vi når vi går mot påsketider.

Men er dette budskapet så relevant for oss i dag? Er det han tilbyr meg relevant? Jeg og du er verken fattig, fange, blind eller undertrykt. Jesu programtale er i så forstand ikke relevant for meg. Men forsamlingen i Nasaret kan gi oss en nyttig påminnelse ved inngangen til et nytt kirkeår: Det handler om å få det rette synet på vår tilstand og stilling innfor Gud. Og hvis vårt syn blir korrigert ut fra skriften, vil også min forventning til Jesus bli radikalt korrigert:

  • Jeg er fattig i meg selv på kraft og frimodighet, og bare Han som vendte tilbake til Galilea i Åndens kraft, kan gjøre noe med det. Jeg skal slippe å vente til Pinsedag for å få det. Han gir meg det mer enn gjerne som en «nyttårsgave»!
  • Jeg er straffet og fengslet på grunn av min synd og skyld, ute av stand til å betale min gjeld. Noe har gått skikkelig feil, men bare Jesus kan gi meg full frifinnelse. Jeg skal heller ikke måtte vente til deler av straffen er sonet, for Han er for lengst en soning for hele verdens synd og skyld.
  • Jeg er blind og går i mørket ute av stand til å finne verken veien, sannheten eller livet. Derfor er det så godt å få høre at Han gir meg synet igjen. Det gjør at jeg med frimodighet kan gå fram i en mørk og utrygg verden.
  • Jeg er undertrykt av frykt og redsel for alle slags onde makter og myndigheter, ikke minst for døden. Det kan være verre enn den største fattigdom, fangenskap og mørke. Derfor er det et under når det går opp for meg at jeg har funnet nåde hos Gud og skal få leve i Hans lys og i Hans kjærlighet.

Derfor stirrer jeg spent på Jesus og tar det til mitt hjerte når han sier: I dag er dette skriftord blitt oppfylt for deg mens du hørte på!

Amen!

(Siste avsnitt er hentet etter inspirasjon fra Per Larsen:  http://www.israelsmisjonen.no/_service/316/download/id/364333/name/2017.12.03+-+1.+s%C3%B8ndag+i+adventstiden.pdf )

Medlemsopptak og eldsteinnsettelse!

Søndag 24.september var det fest i Sortland Frikirke! Menigheten ble beriket med 4 nye medlemmer, de har lenge vært aktive i menigheten og ønskes nå spesielt velkommen på papiret. Reinar Karlsen ble også gjeninnsatt som eldste, noe menigheten er svært takknemlig for.

Fra venstre: Tor Håkon Frostestad, Ole Magnus Karlsen, Guro Karlsen med Idin Andreas på armen, Audun Jenssen og eldste Reinar Karlsen

Fra venstre: Tor Håkon Frostestad, Ole Magnus Karlsen, Guro Karlsen med Idin Andreas på armen, Audun Jenssen og eldste Reinar Karlsen

Vi oppfordrer menigheten til og fortsatt ta godt imot våre nye medlemmer og være med i bønn for dem. Be også spesielt for Reinar som har stilt seg villig til å stille som eldste igjen.
Herren velsigne dere alle!

 

Erling Berntsen holdt dagens Gudstjenesste og Anne-Grete var med som organist

Erling Berntsen holdt dagens Gudstjenesste og Anne-Grete var med som organist

Reformasjonen 500år!

I år er det 500 år Martin Luther spikret opp 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Teser, eller setninger, som talte mot avlatshandelen. Formålet med å spikre opp disse tesene på kirkedøra var å få diskusjon med prestestanden. Lite visste Luther at det ville føre til en ny reformasjon!
Et par-tre år før Luther spikret opp disse tesene, hadde han det som er blitt kalt for «Tårnopplevelsen». Martin Luther lever som munk. Han sitter på værelset sitt og studerer Bibelen. Han sliter med egen synd og har lenge gått med angst fordi han tenker på dommedag. Hva kan han gjøre? Han gjør det han kan for å bli fri fra skjærsilden mellom døden og evigheten. Den fryktelige pinen som ventet han. I en tid der det er fattigdom som rår, kan han ikke kjøpe seg fri med avlat. Han bad og pinte seg selv i redsel for det som ventet han før himmelriket.

Så er det denne tiden han sitter i tårnet og studerer Skriften. Denne kvelden studerer han Romerbrevet, et av skriftene han har forelest over for studenter. I første kapitlet forstår han det som i dag gjør at vi ikke har de samme avlatsordningene som på begynnelsen av 1500-tallet:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro og til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.» Romerbrevet 1, 16-17

Martin Luther så og forsto at den som tror på Jesus får Guds rettferdighet og er fullkommen i han. Vi får Guds rettferdighet uten å gå i kloster, uten å betale avlat til prestene og uten å streve og arbeide for frelsen. Vi blir Guds barn bare ved å tro. Dette gav Luther en sjelefred og frykten for skjærsilden forsvant. Han fikk grepet evangeliet: Det gode budskapet om Jesus Kristus som kom til verden for å frelse oss fra all synd. Jesus døde for synden og Gud tilgir uten betingelse. Det sies at Martin Luther skrev i margen på sin Bibel: Sola fide «Ved tro alene». Det er en av Reformasjonens fem S’er som forteller oss at Bibelen er nok i seg selv. 

Reformasjonens fem S’er:

  1. Sola Fide! En person blir rettferdiggjort gjennom tro alene
  2. Sola Gratia! På grunnlaget av nåden alene er vi rettferdiggjort for Gud
  3. Solus Christus! Vi er rettferdiggjort for Gud i Kristus alene
  4. Sola Scriptura! Den eneste guddommelige autoritet for spørsmål om kristen tro og lære er Skriften alene
  5. Soli Deo Gloria! All ære og herlighet vedrørende vår rettferdiggjørelse tilhører Gud alene, all ære tilhører Gud alene

Bilderesultat for luthers teser

Fillipperne 4: Glede i Herren!

Tenk hvilken glede vi får ha, vi som står sammen i troen på Jesus! Tenk, han vet hva vi trenger før vi ber. Han gir oss sin nåde – helt gratis, i den forstand at vi ikke trenger å betale noe. Han lar oss vandre i ferdiglagte gjerninger, så vi kan rette blikket mot målet, den himmelske evighet med han.

Vi skal få lov til å glemme det som ligger foran, men ta med oss de gode minnene, og strekke oss etter det som venter der framme sammen med Jesus Kristus. Der skal vi få se våre kjære igjen og glede oss sammen med dem. Men på veien dit har vi og fått noen utrolige løfter og oppfordringer. Vi får lov til å minne Gud på sine løfter til oss i det vi ber til Ham. Vi får takke og lovprise han som gjør at vi i evigheten kan få den seierskransen vi er lovet. Vi kan legge bekymringer fra oss, og komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Like etter oppfordringen om å glede oss i Herren som vi leser det i filliperbrevet, får vi et løfte om at Guds fred skal bevare våre hjerter og tanker i Kristus Jesus. Ja, Gud vil at vi skal høre han til.

Gud har omsorg for oss, selv om det kan se mørkt ut i livet på jorda. Folk spør seg gjerne om hvordan vi kan tro på en god Gud når det skjer så mye vondt i verden. Men det er ikke Gud som har sviktet, det er mennesket. Mennesker som vil sette seg selv høyt og få ære.  Det er da det går galt og det er da det er så viktig å bli minnet på at det ikke er vi som skal bære verden, men at vi må la Jesus bære oss – slik at vi hele tiden kan strekke oss etter Han som er større enn oss.

Når Paulus vider skriver «Alt makter jeg i han som gjør meg sterk» viser det oss at han har det rette fokusett. Paulus vet at han ikke kan forkynne ordet og stå imot trengslene uten kraft og støtte fra Herren. Han kunne like gjerne latt være å ta de tre misjonsreisene han gjorde, men han kjente på kallet fra Herren og dro. Dro ut til ukjente land for å vitne om Herren, men i kjærlighet til folket reiste han. Ikke for å få noe igjen, men for å få og få se frukter av at evangeliet om Jesu frelsende nåde ble forkynt. Å få se at mennesker fant frelse og liv ved Jesu død.

_MG_5216