I Simons hus

En dag når Jesus ligger til bords hjemme hos Simon, møter en kvinne Jesus. Johannes- og Matteusevangeliet omtaler kvinnen som Maria, når hun vasket og salvet Jesus føtter, i Markusevangeliet omtales hun som en kvinne. Kvinnen har en krukke med nardussalve, en salve fra India som var veldig kostbar. Hvis du var en disippel i følge med Jesus, eller en annen som var til stede, ville du trolig tenkt at dette var en rik og velstående kvinne som eide så mye av denne salven. Hun kunne tjene store penger ved å selge den. Men istedet gjør kvinnen det uforventede: Hun knuser krokken og heller innholdet over hodet på Jesus. Hennes fortid, nåtid og fremtid som var i den krukken ble slik «sløst ut» på Jesus. Hvordan kunne hun gjøre dette!

I Matteus 14,5 kommer det fram at denne salven hadde en verdi på over 300 denarer. En verdi som tilsa en årslønn på den tiden. Da skjønner vi godt at det blir litt liv og røre rundt det som skjer ved bordet.

Men kvinnen gjør mer enn å sløse bort sin rikdom; Hun salver Jesus for hans gravferd.

På dette tidspunktet tror jeg ikke hun selv egentlig skjønte hva hun gjorde. Hvis hun noen gang gjorde det, tror jeg ikke hun forsto det før etter Jesu død. Og kanskje ikke da engang.

Kanskje var dette et bilde på det som skulle skje da Jesus døde på korset for vår skyld og slik utøste sitt blod på oss, det blodet vi tar del i ved nattverden?

Jesus kaller oss til å gjøre det samme: å gi våre liv over til Han. Ved nattverden tar vi del i Jesu liv ved å ta imot Hans blod og Hans legeme. Han ble knust og uttømt på samme måte som kvinnen knuste krukken, for at vi skulle få ta imot hans rike nåde. Han ga oss alt, hele sitt liv ga han for vår skyld. Skulle ikke vi også gjøre dette for han?

Guds velsignelse videre i påsketiden!